Innlegget som kommer i dag, som jeg hadde håpet skulle være fylt av glede og bilde av en nyfødt liten lillebror ble ikke helt som forventet allikevel. I helgen var fødsel igang, MEN den stoppet opp (!!) og har ikke startet igjen. Så falsk alarm! Utrolig kjedelig!

Lørdag ettermiddag i 18-19-tiden begynte murringene i kroppen som jeg ikke hadde hatt før dette svangerskapet. Jeg fikk sammentrekninger og jeg kjente dem raskt igjen. Dette var ikke kynnere – men rier som tok godt tak i ryggen. Kynnerene jeg har hatt sitter i magen, mens riene da jeg fødte Thea satt i ryggen – og det var ingen tvil om at det jeg kjente var rier og ikke kynnere. Magnus og jeg var begge hjemme, og Thea var på besøk. Jeg sto på farta å skulle på PompDeLux-party og han i bursdagsselskap, men vi skjønte fort begge to at her ble det verken klesparty eller bursdag. Vi reiste å hentet Thea, og kjørte henne til Veronika (avtalen var å legge henne der, siden det var hun som hadde PompDeLux-party, også skulle jeg ta henne med hjem når vi var ferdig). Mens Magnus fikk lagt Thea tok jeg tiden på riene som til stadighet kom, og var faktisk blitt ganske vonde. Etter avtale med sykehuset om å ringe med en gang jeg kjente noe, pga fare for rask fødsel – ringte jeg opp og de sa jeg skulle komme inn med en gang.

Vi reiste opp og kom inn, fortsatt med rier og fikk fødestue sånn rundt klokken 20:00. Jeg ble lagt til registrering hvor det ble målt kjempe fin fosterlyd… Og rier!! Riene kom relativt regelmessig og var blitt ganske kraftige. Etter registreringen undersøkte hun meg, og fant ut at jeg hadde 2 cm åpning – men var ikke noe mer moden enda. Jeg ble skrevet inn – her skulle det bli fødsel. Jeg fikk klyster og Magnus hentet fødebagen og kamera i bilen.

Vi ble gående litt rundt på fødestuen, og et par turer i trappene for å få riene til å øke på. De var vonde, slik at jeg måtte puste meg igjennom dem – men ikke så vonde at jeg ikke hadde kontroll. De kom og gikk litt i regelmessighet, men det gjorde de også under fødselen med Thea – da ble de aldri regelmessige.

Det tok tid, og timene gikk og riene kom – men ble aldri så mye kraftigere, men de var der. Klokken nærmet seg midtnatt og vi kjente på trettheten begge to. Magnus har vært syk i helgen, og var ikke i form på lørdag og jeg begynte å kjenne at kroppen var sliten etter noen timer med rier – og var så klart spent på hvor lang tid dette kom til å ta.

Jordmor kom inn igjen rundt midnatt og jeg ble da sjekket igjen. Vi var spente på om riene hadde hatt noe effekt og om det var noe fremgang – og det var det, heldigvis. Nå var jeg blitt helt moden, og livmorhalsen var helt avflatet og åpningen var blitt 3 cm! HURRA!! Det var så godt å vite at det iallefall var litt fremgang, selvom det tok tid. Hun anbefalte oss å prøve å sove litt og hentet to risposer til meg. Jeg fikk ikke sovet så mye, fordi riene kom jo støtt og stadig, men utover natten dabbet de mer og mer av… Og jeg fikk sovet bittelitt innimellom små sammentrekninger og doturer.

Morgene kom, begge rimelig utslitte og trøtte – og så og si uten rier. Vi fikk oss litt frokost og etter dette ble det en ny CTG-registrering. Den viste fortsatt rier som kom og gikk – men ikke noe å “skryte av”. Babyen hadde det fortsatt fint. Hun undersøkte meg igjen, og det var fortsatt likt som kvelden før. Modent og åpning på 3 cm. BLÆ!!! Vi gikk oss en tur ute for å se om det skjedde noe, men ingenting forandring. Vi snakket sammen og ble enige om at vi kunne like greit reise hjem. Vi ringte derfor på jordmor å sa dette. Hun var ikke helt fornøyd med det, fordi hun var redd for at det plutselig skulle ta seg opp hos meg, og at det da kom til å gå fort. Vi ble derfor enige om at Magnus skulle dra hjem, og jeg skulle prøve å få sovet litt.

Magnus dro hjem i 10-tiden, hentet Thea og fikk omplassert henne til svigers. Jeg fikk sovet et par timer og våknet igjen – helt stille, uten forandring. Da klokken var rundt ett “gav jeg opp”. Jeg innså at dette ikke gikk noen vei, og jeg ble mer og mer gal av å være på fødestuen alene, uten at det skjedde noe. Ringte derfor på nytt på jordmor og fikk snakket med henne. Jeg sa jeg ønsket å dra hjem, og dette hadde hun heldigvis full forståelse for! Jeg ringte Magnus som kom å hentet meg.

Så dro vi hjem og her har vi blitt. Ingen fremgang eller mer som har skjedd. Det har rett og slett stoppet opp! Veldig kjedelig, fordi vi var jo igang, men det er ikke så mye man får gjort med det – så da er det bare å vente, spise godt og sove for å lade opp til det starter på igjen. Om det blir i natt – eller om to uker er det ingen som vet. MEN vi vet iallefall nå at jeg er helt moden med 3 cm åpning og det er jo et godt tegn.

TVI TVI :)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...