ArchivesCategory: Barna våre

21jun

Det er ingen tvil om at ammetåka er en reell situasjon! Mange opplever at ammetåka både starter tidlig og slutter sent. For min del trur jeg ammetåka startet for 8,5 år siden da jeg ble gravid med Thea, og den har ikke sluttet enda.

Som trebarnsmor, sykepleier, selvstendig næringsdrivende – i tillegg til kontrollfreak, støv på hjernen og listemani så er det ingen tvil om at jeg liker å ha orden i sysakene. Jeg elsker system, jeg elsker å ha kontroll og jeg har stort sett oversikt over hva ukene bringer, hvem som har bursdager, hva de skal få i gave, hvilke planer vi har, hvilke regninger som skal betales, om det er turdag i barnehagen eller de skal noe ekstra på skolen. Jeg fyller på klær i barnehagen og kjøper bleier når vi er tom for det. Jeg minner ofte Magnus på ting han skal, og personlig glemmer jeg aldri avtaler selv. Noen ganger føler jeg at jeg er hodet til alle fem har hjemme. Kort oppsummert har jeg stort sett alltid stålkontroll – helt til ammetåka slår inn…

… noe den gjorde forrige uke!

Det startet med av jeg fikk en telefon fra fysioterapauten. DA slo det meg at jeg skulle vært der med Tiril… akkurat da!

Så fortsatt det med at jeg oppdaget en full melkekartong i skuffen og ikke i kjøleskapet. Jeg var rakst ute med å begynne å kartlegge hvem av ungene eller Magnus som kunne finne på å sette den der… helt til jeg kom på at det faktisk var jeg som hadde brukt melken sist, og av en eller annen grunn hadde satt den fra meg nettopp der.

Så kom dagen da jeg leverte i barnehagen og barnehagepersonalet spurte Tobias om han var klar for å bli tatt bilde av. Og det slo meg at jeg for første gang på de åtte årene jeg har hatt barn, hvorav to av dem går på skolen og i barnehage; jeg hadde glemt fotograferingen. Panikken slo meg litt med det første, fordi jeg hadde jo ikke tenkt på det da vi dro hjemmefra i dag og kledd på han og ordnet han. Sveisen var heller ikke ordnet, noe vi bruker å gjøre på barnehagebilder. Jaja tenkte jeg, vi kommer vel kanskje ikke til å kjøpe dem i år heller… Det er faktisk ikke SÅ ofte vi har kjøpt dem siden vi tar såpass mange bilder selv.

… Men så fikk vi link til bildene, jeg logget meg på og smeltet helt. Det er akkurat slik gutten vår er. Tobias, Tobias, Tobias – du skjønne menneske som snart fyller 5 år. For bildene beskriver Tobias slik han er, hver dag. I vanlige klær, uten voks i håret – men en sprudlende, glad og omsorgsfull gutt.

Så i år, for første gang på lenge ble det barnehagebilder på oss.
Og jeg er glad for ammetåka kunne slå inn til noe positivt.

15jun

Igår hadde endelig dagen kommet som størstesnuppa i huset hadde telt ned til i mange uker. Endelig skulle hun ferie barnebursdag, og dere kan tro hun gledet seg. Hun var så gira og gledet seg så mye at hun ikke hvor hun skulle gjøre av seg, og tiden kunne ikke gå fort nok. De var 15 gjester og vi merker at 2 tmers bursdag holder faktisk ikke lengre! Tiden går alt for fort!

Temaet hadde Thea valg selv, og i år var det popstjerner som skulle være temaet. Det var nok mest for å ha den røde løperen, fordi det var nemlig stor stas. Den røde løperen kjøpte jeg på Europris for et par år siden og «VIP-gjerdene» er lånt hos Festfabrikken, der kjøpte jeg også rosa stettglass som de fikk velkomstdrikke i da de kom. Glassene er vel egentlig «engangs», men jeg vasket de i oppvaskmaskina etter festen og de kan dermed brukes igjen neste år. Kjempe kjekt.

Bordet ble dekket med helium-8-tall, sort duk, gullaskjetter, pappkrus og papirsugerør (Fra Festfabrikken), lyslenker, konfetti og servietter fra Nille. Nydelige peoner (som jeg kjøpte til helgens familiebursdag så noen begynte å bli litt slappe men det bryr jo ikke barna seg om…).

Til middag hadde bursdagsbarnet ønsket seg pizza, så det fikk hun som bestilt. Det vi merket stor forskjell fra i fjor er at jentene er blitt større og dermed spiste mer. SÅ neste år må vi lage en ekstra pizza. Vi gjorde det enkelt med rull-ut-pizza (fast tilbud på meny).

På kakebordet i år ble det mindre enn tidligere år, fordi jeg har erfart at de spiser ikke sååå mye uansett. Jeg laget en o-boykake som ble pyntet med kvikk lunsj og non stop. Fra familiebursdagen hadde jeg cookies igjen så de ble satt frem. Thea laget lyse toro muffins (glutenfrie så perfekt om man får allergikere på besøk). Så laget jeg gelé i små engangskonjakkglass fra Europris. Også ble det isbar! Diplomis har kommet med masse istilbehør nå så det anbefales! Jeg droppet godteposer og satt heler frem en skål med godteri… som nesten ikke ble rørt! Popcorn i popcornbeger er også alltid en slager!

03jun

Nå har vi hatt vognen til Tiril i bruk i ett halvt år, og vi har uten tvil fått erfaring nok til å komme med en skikkelig vurdering av vognen. Bugaboo Buffalo er vel noe av det «hotteste man får» på vognmarkedet om dagen, iallefall i følge selgeren da vi kjøpte vår i høst, så vi var veldig spente på å prøve ny vogn. Tidligere har har vi hatt TFK Joggster Twist og vi har alltid vært fornøyd med den, men siden Tiril er vår siste baby kjente jeg et sterkt ønske om å prøve noe annet – litt for moroskyld. Derfor ble TFK solgt, og Bugaboo kjøpt inn.

Og min konklusjon… eller VÅR konklusjon faktisk er; Buggabo = YEY!

Vi er utrolig fornøyd med vognen. Stort sett alt er YEY med vognen. Vi er utrolig fornøyd med hvor praktisk vognen er, med fargen og komforten. Vognen har fire hjul hvorav de to fremste er svingbare, men kan låses. Vi bruker de alltid som svingbare, men låser det hvis vi skal vugge vognen frem og tilbake ved soving. Den er god å trille, og lett å styre og svinge med uten å måtte bruke håndledd og hofter. Totalt sett føler jeg kombinasjonen med de fire hjulene og at vognen ikke er like høy som andre vogner gjør at vi opplever den som mer stødig, stabil og solid. Vi valgte grå vogn og er veldig glad for det, det er en praktisk farge som ikke blir fort flekkete og i tillegg passer fargen til det meste. Man kan bytte farge for ca en tusen-lapp dersom man ønsker det, og i tillegg finnes egen sommerkalasje man kan kjøpe om man ønsker. Bagen er stor og romselig og Tiril som nå er 6 mnd har fortsatt GOD plass i bagen. Vi kunne helt sikkert byttet til sportsdel nå med tanke på at hun begynner å bli nyskjerrig og ønsker å sitte oppe, men til nå har vi brukt en dyne i ryggen hvis hun blir utålmodig slik at hun kommer litt høyere og kan få sett litt. Bagen har et indre mål når jeg måler 81 cm lang og 32 cm bred, men totaltsett føles bagen større enn de andre vi har hatt fordi bagen har samme bredde hele veien og er nesten ikke avrundet i bunn eller topp – dermed har hun god plass i den enda.

Vognen er lett å slå sammen, når man bare «får det i fingrene» og totaltsett tar ikke vognen spesielt stor plass i bilen. Bagen tas av understellet og settes «løst» i bagasjerommet, også klappes resten av understellet sammen. Bagen kan (om man ønsker) enkelt slås helt flat dersom man har dårlig plass i bagasjerommet, men til nå har vi ikke hatt behov for det i vår S-Max. Når vi går over til sportsdel brukes samme ramme som på bagdelen så når den da slås sammen vil vi oppleve at vognen totaltsett tar mye mindre plass. Det er en lett vogn som ikke veier for mye. Den veier totalt 11,5 kg sammenlignet med TFK som veide 13,4 kg og Simo (som vi første hadde til Thea) som veide 18,3 kg.

En annen stor fordel med vognen er at vi har bilstoladapter som gjør at vi kan klikke setet rett på understellet. Det er noe jeg bruker nesten daglig og er utrolig kjekt når man f. eks bare skal en liten tur på butikken. En annen ting som er noe av det jeg liker best med Bugaboo’n er at kalesjet har en glidelås bag som gjør at man kan dra kalesjet enda lengre ned og dermed skjerme for sol og gjøre det i mørkere i vognen. Det er derfor ingenting i vurdere en gang å henge noe foran (som er galskap) og jeg kunne kvitte meg med den ekstra solskjermen jeg hadde til TFK’n siden denne har det «innebygget». En annen ting jeg liker er frontbøylen på bagen som kan svinges til siden og også enkelt tas av. Man bruker den for å være bagen også. Som sportsvogn har den vendbar sittedel og kan brukes både vendt mot oss som triller og fremovervent, noe som var litt av grunnen til at jeg ønsket meg denne vognen.

ENESTE jeg har savnet med Bugaboo (som var en vanesak i starten) er håndbrems! Det var noe jeg likte godt med TFK og var veldig uvant i starten med denne. Men nå som vi har hatt den såpass lenge er dette ikke noe jeg tenker over lengre, og jeg bruker sikkerhetshåndtaket når jeg triller i nedoverbakke eller rulletrapper f. eks.

Som stelleveske denne gangen solgte jeg den jeg hadde til TFK, rett og slett fordi jeg følte fargen ble helt «Kræsj» til vogna. Nå har vi skaffet oss Skip Hop Chelsea stellevesken og den passet utrolig godt til vogna. Jeg må innrømme at jeg ikke var superfan av vesken da jeg så den på nettet men at jeg ble svært positivt overrasket da den kom i posten. Stellevesken er svært praktisk med utrolig deilig oppdeling av rom både innvendig og utvendig, samtidig har den et nøytralt og delikat utseende og kan «brukes av pappaen» og. (Stellevesken er sponset av Barnas Hus).

28mai

Tiril er blitt 5,5 måned og tiden går skremmende fort mot et halvt år! Jeg som skulle nyte tiden, kose meg og bare virkelig kose meg i permisjon har nå vært i permisjon i ett halvt år alt. Jeg føler tiden renner fra meg og snart er jeg tilbake i jobb. DEN tanken er skremmende. Samtidig er det slik at jeg VIRKELIG koser meg om dagen! Jeg nyter å være i permisjon og jeg føler virkelig jeg nyter hvert sekund, setter pris på hver dag og får maks utbytte av dagene både sammen med Tiril samtidig som jeg får vært sosial, gjort ting hjemme og jeg føler jeg er et menneske som fungerer og at hverdagen vår flyter bedre enn noen gang. Disse tankene har gjort at tanken rundt jobb etter permisjon har vært aktive de siste månedene. Jeg ønsker å være mamma også. Jeg ønsker å ha overskudd, ha tid, ha energi og mulighet til å være mamma også, ikke bare jobbe. Jeg stortrives i jobben min som sykepleier på sykehuset, men med reiseveg – omkjøring – og en hel del andre ting ble det til at jeg søkte på ny jobb. Og vips skal jeg starte i ny jobb fra 1. september, med gangavstand fra der vi bor, andre arbeidstider og en stillingsprosent som gjør at jeg faktisk har mulighet til å være mamma en del også. Det føles helt rett for oss akkurat nå og jeg kjenner jeg gleder meg til hverdagen fra høsten. Magnus går ut i permisjon etter meg og Tiril starter i barnehagen fra januar 2018.

Tiril er ei utrolig herlig og blid jente. Hun pludrer og prater som bare det om dagen, hun har begynt å snu seg og er stort sett bare blid og veldig grei å ha med å gjøre. Hun hadde en del utfordringer med nakke og rygg de første ukene, men etter behandlinger hos manuellterapaut ble hun en helt ny baby. Vi startet med grøt da hun var 4 mnd, samtidig som vi la henne på eget rom – og vips ble hun en baby som sov store deler av natta. Nå legger vi henne for kvelden ca 19:30, også bruker hun våkne en gang mellom 04 og 06 for å få litt påfyll før hun sover videre til vi andre våkner av vekkeklokke og starter dagen.

25mai

Det er ingen tvil om at barna våre er «støpt i samme form». Ja, det er nesten litt skremmende noen ganger! Og det er slik at mange vi treffer kommenterer at ja; «De har opplevd at barn er like – men VÅRE barn, DE er like de». Og det er vi opplever også, de er ufattelig like. Det er jo slik at mange klarer nok å skille barna på bilder fordi de kjenner igjen bildene fra tidligere som jeg har lagt ut – men om man hadde spurt «mann i gata» om å peke ut hvem av barna som er hvem så er jeg ikke sikker på om alle hadde klart det. Fordi når jeg la ut bilde på facebook og instagram så var det heller ikke slik at alle klarte det, nei til og med noen i familien svarte feil da vi spurte dem.

Og hvis dere sjekker temaene «Thea Emilie 0 år» og «Tobias 0 år» og sammenligner de bildene med bilder vi har lagt ut på instagram og Tiril så er det utrolig artig å se hvor like de er. Vi som ser de «live også» blir nesten skremt noen ganger over likheten. Tiril er nå blitt 5,5 år måned og jeg blir helt skremt over hvor fort tiden går.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...